Ruiner og andre temporære objekter av David Rios
Det var noe. Det forfalt. Det er noe.
Ruin er en menneskelig beskrivelse av en tilstand. Ordet brukes når noe har mistet sin opprinnelige form, funksjon eller sammenheng. En bygning blir en ruin når den ikke lenger er en bygning slik vi forventer at en bygning skal være. Et dødt tre kan fremstå som en ruin av det levende treet det en gang var.
Men det som for oss fremstår som forfall, er ikke en reduksjon. Det er en forandring av relasjoner.
En ruin er avhengig av konteksten den inngår i. En murstein som ligger i en ruin, er en del av ruinen. Tar vi mursteinen ut av ruinen og plasserer den i en annen sammenheng, er den igjen en murstein. Materialet er det samme, men relasjonene har forandret seg. Ruin er derfor ikke en egenskap ved materialet, men en stedsspesifikk og kontekstuell tilstand.
At formen forandres, betyr ikke at materialet opphører. Funksjonen opphører ikke fordi vi ikke lenger gjenkjenner den som funksjon. Det som fremstår som rest, avfall eller ruin inngår i andre sammenhenger, andre kretsløp og andre former for liv.
Ruinen er dermed ikke et endepunkt, men en tilstand blant andre. Det samme gjelder objektene, materialene og strukturene vi omgir oss med. De oppstår, brukes, forandres, brytes ned og inngår i nye sammenhenger.
Prosessen trenger ikke å ha en verdi. Den trenger bare å finne sted.
Ruiner og andre temporære objekter undersøker disse overgangene – mellom form og oppløsning, tilstedeværelse og fravær, funksjon og transformasjon. Prosjektet tar utgangspunkt i ruinens menneskeskapte begrep, men forsøker å se forbi behovet for å avgjøre hva som har verdi og hva som har mistet den.